De land som er parter til denne konvensjon,
- som tar i betraktning at anerkjennelse av den iboende
verdighet og av de like og umistelige rettigheter for alle
medlemmer av den menneskelige familie, i samsvar med
prinsippene som er kunngjort i De forente nasjoners pakt, er
grunnlaget for frihet, fred og rettferdighet i verden,
- som er oppmerksom på at folkeslagene i De forente
nasjoner i pakten har gjentatt forsikringen om sin tro på
grunnleggende menneskerettigheter og på det enkelte
menneskes verdighet og verd, og at de har besluttet å
befordre sosial fremgang og bedret levestandard i større
frihet,
- som erkjenner at De forente nasjoner i Den universelle
menneskerettighetserklæring og i de internasjonale pakter
om menneskerettigheter har proklamert og blitt enige om at
alle har krav på de rettigheter og friheter som er fastsatt
i disse, uten forskjellsbehandling av noe slag, som på
grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk
eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse,
eiendom, fødsel eller annen status,
- som minner om at De forente nasjoner i Den universelle
menneskerettighetserklæring har uttalt at barndommen er
berettiget til særskilt omsorg og hjelp,
- som er overbevist om at familien, som samfunnets
grunnleggende enhet og det naturlige miljø for vekst og
velvære for alle dets medlemmer, i særdeleshet barna,
bør gis nødvendig vern og hjelp slik at den fullt ut
kan påta seg sine forpliktelser i samfunnet,
- som erkjenner at barn bør vokse opp i et
familiemiljø,
i en atmosfære av glede, kjærlighet og forståelse for
fullstendig og harmonisk utvikling av hans eller hennes
personlighet,
- som tar i betraktning at barn helt ut bør forberedes
til å leve et individuelt liv i samfunnet, og oppdras i den
ånd som fremgår av de idealer som er proklamert i De
forente nasjoners pakt og i særdeleshet i fredens, verdighetens,
toleransens, frihetens, likhetens og solidaritetens ånd,
- som er oppmerksom på at nødvendigheten
av omfattende omsorg for barn er blitt slått fast i
Geneve-erklæringen av 1924 om barns rettigheter og i
Erklæringenen om barns rettigheter vedtatt av De forente
nasjoner i 1959 og anerkjent i Verdenserklæringen om
menneskerettigheter, i Den
internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter
(særlig i artiklene 23 og 24), i Den internasjonale
konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
(særlig i dens artikkel 10) og i vedtektene og relevante
dokumenter for særorganisasjoner og internasjonale
organisasjoner som er opptatt av barns velferd,
- som er oppmerksom på at "barn på
grunn av sin fysiske og mentale umodenhet har behov for spesielle
vernetiltak og særskilt omsorg, herunder passende vern gjennom
lovgivningen så vel før som etter fødselen,",
slik dette blir tilkjennegitt i Deklarasjonen om barnets rettigheter,
vedtatt av De forente nasjoners Hovedforsamling den 20. november 1959,
- som minner om bestemmelsene i Declaration on Social
and Legal Principles relating to the Protection and Welfare
of Children, with Special Reference to Foster Placement and
Adoption Nationally and Internationally (Hovedforsamlingens
resolusjon 41/85 av 3. desember 1986); De forente nasjoners
Standard Minimum Rules for the Administration of Juvenile
Justice (Beijingreglene), (Hovedforsamlingens resulosjon
40/33 av 29. november 1985); og Declaration on the
Protection of Women and Children in Emergency and armed
Conflict (Hovedforsamlingens resolusjon 3318 (XXIX) av 14.
desember 1975),
- som erkjenner at det i alle land er barn som lever
under særdeles vanskelige forhold, og at slike barn har
behov for særskilt omtanke,
- som tar tilbørlig hensyn til hver enkelt folkegruppes
tradisjoner og kulturelle verdier har for barnets vern og
for dets harmoniske utvikling,
- som erkjenner betydningen av internasjonalt samarbeid
for å forbedre livsbetingelsene for barn i alle land,
særlig i utviklingslandene,
er blitt enige om følgende :
- Artikkel 1
- For så vidt angår denne konvensjon, menes med barn et
hvert menneske under 18 år, med mindre myndighetsalder nås
tidligere ved lovgivning som gjelder barnet.
- Artikkel 2
- 1. De land som er parter til denne konvensjon, skal
respektere og garantere de rettigheter som er fastsatt i
denne konvensjon for ethvert barn innenfor deres jurisdik
sjon, uten forskjellsbehandling av noe slag og uten hensyn
til barnets, dets foreldres eller verges rase, farge,
kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning,
nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendom,
funksjonshemming, fødsel eller annen status.
2. Partene skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre
at barnet blir vernet mot enhver form for forskjellsbehandling
eller straff på grunnlag av stilling, virksomhet,
uttalte meninger eller trosoppfatning hos barnets foreldre,
verger eller familiemedlemmer
- Artikkel 3
- 1. Ved alle handlinger
som vedrører barn og som foretas
av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler,
administrative myndigheter eller lovgivende organer,
skal det først og fremst tas hensyn til hva som gavner
barnet best.
2. Partene påtar seg å sikre barnet det vern og den
omsorg som er nødvendig for hans eller hennes trivsel, idet
hensyn tas til rettighetene og forpliktelsene til hans
eller hennes foreldre, verger eller andre enkeltpersoner
som ifølge loven er ansvarlige for ham eller henne, og skal
treffe alle nødvendige lovgivningsmessige og administrative
tiltak for dette formål.
3. Partene skal sørge for at de institusjoner og tjenester
som har ansvaret for omsorgen for eller vernet av barn,
har den standard som er fastsatt av vedkommende myndighet,
særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall
og kvalifikasjoner så vel som overoppsyn.
- Artikkel 4
- Partene skal sørge for alle
lovgivningsmessige,
administrative og øvrige tiltak som er nødvendige for å
virkeliggjøre de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon.
Når det gjelder økonomiske, sosiale og
kulturelle rettigheter, skal deltakerlandene gjøre sitt ytterste for å
sørge for disse tiltak innenfor sine tilgjengelige ressurser,
om nødvendig innenfor rammen av internasjonalt samarbeid.
|
